Brukerbehov
Hvem er brukerne dine? Hvilke spørsmål, triggerord og behov har de? Vi hjelper deg å finne svarene. Brukervennlighet er en umulighet hvis du ikke vet hvem brukerne er og hvilke behov de har.
Før utviklingsprosessen starter er det derfor svært viktig å kartlegge brukerbehov. Ofte vet ikke kundene dine selv hva de trenger eller hva de ønsker seg. Som Henry Ford på sin tid uttalte: "Hvis jeg hadde spurt mine kunder hva de ønsket seg hadde de svart en raskere hest." Kjennskap til brukerne er avgjørende for å kunne identifisere nye og bedre løsninger som revolusjonerer den digitale hverdagen til brukerne dine.
Resultatet fra arbeid med brukerbehov er kunnskap om blant annet:
- Hvilke målgrupper/brukergrupper skal prioriteres?
- Hvilken informasjon er brukerne interessert i?
- Hva er de viktigste oppgavene brukerne ønsker å løse?
- Hvilke triggerord har de i hodet når de leter etter informasjon?
- Hvor godt kjenner de dine produkter?
For å forstå hva brukerne ønsker seg fra din løsning finnes et bredt spekter av metoder. Hvilken metode som passer avhenger av type prosjekt og omfang.
Metodeutvalg for å kartlegge brukerbehov
Arbeidsmøte om brukerbehov
Vi innleder kartleggingsarbeidet med å organisere et arbeidsmøte med nøkkelpersonene i din organisasjon; de som kjenner brukerne best. I noen prosjekter kan dette være nok grunnlag for videre arbeid. Målet for arbeidsmøtet er identifsere og prioritere de viktigste brukergruppene.
Dybdeintervjuer
Å gå i dybden med enkeltbrukere kan gi deg svært verdifull kunnskap om deres ønsker og behov. Intervjuer egner seg godt til å kartlegge brukernes behov individuelt. Vi gjennomfører alt fra åpne dybdeintervjuer til intervju med strukturerte intervjuguider for å få innsikt i hva dine brukere ønsker.
Kontektstanalyser og feltstudier
Observasjonsstudier av konteksten til løsningen kan være nyttig dersom denne kan ha noe å si for bruken av systemet. For eksempel vil konteksten for en billettautomat ha mye å si for bruksopplevelsen; automaten står gjerne på et offentlig sted, man kan ha dårlig tid, og det kan være kø.
Spørreundersøkelser
Spørreundersøkelser gir deg blant annet en mulighet til å nå ut til et stort antall brukere. Nettbaserte spørreundersøkelser brukes for å kartlegge hvem brukerne av nettstedet er, deres holdninger, preferanser og surfevaner og for å få å brukernes tilbakemeldinger på brukervennligheten til nettstedet og innspill til forbedringer. Vi har lang erfaring med å lage gode spørreskjema med både åpne spørsmål og bruk av ulike skalaer. Vi har satt opp undersøkelser i flere verktøy som blant annet ConfirmIT og Refleks. Til analyse bruker vi statistikkverktøy som SPSS, og rapportene holder vanlig NetLife Research standard; grundig, lettfattelig og rikt illustrert.
Analyse av søkelogg og andre logger
Ved å se på hva brukerne søker etter i løsningen kan man få kunnskap om hva de er interessert i å finne i løsningen. Statistikken over hvilke sider som besøkes mest (og minst) i løsningen kan gi innspill til hvilke deler av systemet som bør prioriteres.
Fokusgrupper
I fokusgrupper samler man en gruppe personer fra målgruppen for diskusjon og idémyldring. En fokusgruppe kan være svært nyttig tidlig i prosjekter både for behovskartlegging og idémyldring om funksjoner som brukerne ønsker seg. Vi har brukt fokusgrupper til alt fra evaluering av papirbrosjyrer til diskusjon av menysystem på mobiltelefoner etter at brukerne har fått prøve telefonen i en brukertest. Fokusgrupper kan aldri erstatte en brukertest, hvor reelle brukere gjennomfører typiske oppgaver i løsningen. Se bloggen vår for mer informasjon om brukertesting versus fokusgrupper.
Personas og scenarier
Arbeidet med brukerbehov dokumenteres i et sett av personas og scenarier; realistiske og representative brukerprofiler og brukssituasjoner som du tar med deg videre i prosjektet. En utfordring i alle prosjekter er å ha et nært forhold til brukerne; aller helst skulle man hatt med typiske brukere gjennom hele prosessen. Personas er et godt alternativ for dette og hjelper oss til å snakke om personen Egil eller Marte gjennom utviklingsløpet og ikke brukerne som en stor masse. Metodikken er brukt under andre navn blant annet i industridesign, men Alan Cooper tilpasset metodikken til utvikling av digitale grensesnitt. Vi har ledet prosessen med å lage personas og scenarier i store og små prosjekter og har kurset folk i denne effektive metodikken.